CallMeBelle

Var hos vetrinæren med Tiara i sta siden hun som sagt tidligere har bronkitt. Fra og med i dag har jeg vetrinær skrekk. Skjønner hvorfor hunder hater vetrinæren! For det første så ble jeg spurt minst 4-5 ganger om HVORFOR jeg var der. Vetrinærene bør da snakke sammen, så det ikke blir noen misforståelser og for at de ikke skal kødde det til.

Aller først måtte vi vente en evighet. Så kom vi inn og vetrinæren spurte litt om hva som var galt og hvorfor vi var der, igjen. Greit nok. Så fant hun ut at hun skulle ta blodprøve, og det er jo forsåvidt greit for da finner du jo ut hva som er galt. Eller, de visste jo egentlig det fra før men kunne vært noe mer. Hun gikk, så kom en annen vetrinær som var den som skulle ta prøven. Hun stakk Tiara på samme sted i poten 7 ganger før det gikk opp for henne at Tiara ikke ville sitte rolig mens hun stakk den svære nåla i lille poten hennes. SJU ganger!? Burde da skjønne at det ikke funker etter 2. gangen! Og tenkte hun ikke på at Tia fikk vondt av all den stikkinga?

Så fant hun ut at hun skulle sette bedøvelse på henne. Da måtte jeg sitte ute på venterommet med henne mens hun sovnet. På venterommet var det en som hadde med seg hunden sin med brekt ben. Ble ganske irritert over hvordan hunden ble behandlet og poten så absolutt ikke bra ut men likevel fikk den lov til å hoppe rundt og så kom han borti den brekte poten hele tiden, men tror dropper å skrive noe mer om det her.


Så fikk vi komme inn igjen. De stakk henne i akkurat samme pote, minst 10 ganger. Men ikke noe blod. Så fant hun ut at hun skulle prøve den andre poten. Og rett før hun gjorde det spurte hun meg hvorfor hun tok blodprøve på henne. Hva f**!? DU er vetrinæren, DU burde vite det ikke jeg! I denne poten stakk hun minst 20 ganger. Ikke noe blod. Så fant hun ut at hun skulle prøve i låret hennes. Stakk mange ganger, gikk ikke det heller skjønte dem etter lang tid. Så skulle de snu henne. De bare dro henne, uforsiktig, over på den andre siden. Stakar, hadde sikkert gjort vondt om hun ikke hadde sovet. De begynte å stikke igjen. Så satte de en sprøyte i nakken hennes. Det var en kur mot bronkitt. De trengte ikke ha blodprøve for å se hva slags medisin hun skulle få. Så kom enda en vetrinær og begynte å stikke mer. Men da klarte jeg det ikke mer, så gikk for å hente mamma, klarte ikke stå der helt alene sånn.

Så kom en annen vetrinær. "Klarer dere ikke?" spurte han. "Nei, vil du prøve?" svarte hun ene. Whaat!? PRØVE!? Hun fikk akkurat medisin mot det, trengte ikke blodprøve, så skal de la en annen prøve og se om han bare får det til!? Herregud, er det mulig? Han begynte å stikke henne en del ganger i poten han også. Knakk sammen, og tok bilnøkkelen og gikk.


Mamma var ikke spesielt blid hun heller når hun kom ut med Tiara en time etter. Hun sa at de hadde stukket 20-30 ganger på de samme stedene som når jeg var alene med henne. Så hadde de barbert henne på den ene poten, som var den første poten de prøvde å få blod ut av. Og på halsen, og de stakk der også. De klarte det til slutt, etter MANGE, MANGE stikk. Resultatet? Neida, ikke noe. Hun har bare bronkitt som alle visste fra før av!!

Tiara var full av blod når hun endelig var ferdig. Så ikke ut som at det var en bitte liten blodrøve.
Jeg tror jeg bytter dyrlege. Ikke første gang de har kødda det til.

Er en i Sverige som rota helt også en gang husker jeg. En norsk dyrlege. Tiara hadde vondt i øyet, og dyrlegen kunne ikke skjønne hva det var. Jeg sa at hun skulle se etter sår på øyet, og hva var det det var? Sår på øyet! Jeg begynner å lure når jeg vet hva som er galt med Tia og ikke dyrlegen.

Jeg har klagd en evighet om dyrlegen til mamma nå. Hun mente jeg var veldig hissig når det gjelder Tiara. Jeg er kanskje det, men jeg er utrolig glad i henne. Du skulle bare visst. Jeg gjør absolutt alt for henne. Alt for at hun skal ha det bra. Hun har vært her siden jeg var fjorten, har vært med meg omtrent overalt.Har alltid vært der og trøsta om jeg har vært lei meg, sovet ved siden av meg since forever. Det høres kanskje helt sykt ut, men har du egen hund skjønner du det helt sikkert. Jeg vet om flere som er like glad i hunden sin, nesten i alle fall.
Derfor.
Haha, hørtes litt "emo" ut :P


Har dy noen dyr? Hva heter den/de? Hva slags dyr/rase?
Bare din?