CallMeBelle

Nå er det nok! Skole 24/7, og nesten ikke noe fritid! Jobber hele tiden, uten at det blir noe bra uttelling!

Er oppgaver/prosjekter HELE tiden! Er det ikke meninga at man skal ha det gøy og leve livet når man er 17? Og man skal vel ikke sitte oppe hele natten, og hele helgen, hver eneste gang uka endelig er slutt, fordi det er for mye å gjøre, og man får ikke tid til alt på skolen? Jævlig urettferdig!

Har vært en skikkelig dritthøst i tillegg! Marius døde, vanskelige ekser og mye å tenke på :'(

Hadde det ikke vært for alle de gode vennene på skolen hadde jeg ikke nølt med å bytte skole allerede i dag!

Er utrolig glad i dere! <3

Utbrendt som 17 åring? Da er det kanskje på tide å gjøre noe....

------------------------------------------

Gratulerer med dagen Marius<3 Hadde blitt 17 år i dag!

Er utrolig urettferdig at du aldri fikk opplevd det

Minnestund på den siste skolen han gikk på.


Fra ulykkesstedet.



Tente lys for han på skolen..

En uke siden Marius ble tatt fra oss i dag. Tror det fremdeles ikke har gått helt opp for meg..

Sover fremdels dårlig om nettene, men fikk tatt igjen litt søvn i natt. La meg rundt klokka 12, og våknet ikke før jeg ble vekt klokka 16:00 i dag. Har heller ikke gjort annet enn å ligge på en madrass i stua og sett film i dag heller, jeg har "vedga" i hele dag med andre ord...
Savnet er ganske stort fremdeles. Har hele tiden en følelse av at han er her, at han følger med, at han passer på. Den følelsen ble forsterket på tordag da jeg hadde lagt baggen min på bordet, på midten så den ikke skulle falle ned. Jeg gikk ut av rommet, og like etter hørte jeg at den datt ned fra bordet, jeg gikk for å se, og der lå den på gulvet. Hundene var ikke hjemme, så det er ingen av dem som kunne ha gjort noe.. Skummelt!

Når sånt som dette skjer får det meg til å tenke en del. Ting som "Hva hvis..?" eller "Hvorfor skjedde det?" dukker ofte opp i hodet mitt, og det er så mye jeg skulle ønske jeg hadde sagt og gjort litt før. Skulle ønske jeg kunne holdt løftene jeg gav han..
Dette har fått meg til å innse hvor mye vennene og familien min egentlig betyr for meg. Og jeg har lovt meg selv å aldri sitte igjen og ønske at jeg hadde sagt eller gjort ting litt tidligere. Håper virkelig det er flere tiår til noe sånt skjer igjen.. Og jeg er utrolig takknemlig til de som har støttet meg hele tiden gjennom dette, ved å bli med til begravelsen selvom de kanskje ikke kjente Marius, men bare for å la meg slippe å dra hjem alene, og å være alene etterpå. Til de som har lyttet når jeg har snakket om hvordan det går eller om hvordan ting er. De som har vært våkne hele natten omtrent hele uka for å snakke med meg, så jeg ikke sitter der "alene". Noen har snakket med meg mye om det, og det har hjulpet med å få mye ut. Og de som ble med meg til minnestunden og sto der sammen med meg. Er også noen som kjente Marius godt, de også, som har vært der hele tiden, og jeg for dem. Noen har bare spurt om hvordan det går, noe som viser at de bryr seg. Det hjelper faktisk litt det også.
Jeg hadde ikke taklet det så bra som jeg gjør hadde det ikke vært for dere!

Må si jeg begynner å gå lei disse jentene som påstår de er eksene hans, eller kjærsten hans da han omkom. Hittil har jeg sett tre jenter si at de var kjæsten hans da det skjedde. Han hadde aldri hatt tre kjærster på en gang, og han hadde heller ikke noen kjærste da uansett. Forresten, hva er egentlig poenget med å krangle over han nå? Burde man ikke heller stå sammen og hjelpe hverandre med å komme videre? Begynner å lure på om det er kun for å få medlidenhet..

I morgen skal Linda, Stig, Joakim og jeg dra til graven for å se på den..

Savner deg Marius.. Alle samtalene våre, de morsomme tingene du alltid sa...Du var virkelig en god venn, en av de beste. Var

alltid der for alle uansett hva.. Og man smilte alltid når du var i nærheten.
Kommer nok til å ta ganske lang tid før jeg kan se bilder, høre på sangen din, eller se filmene dine uten å gråte..
Men jeg kommer alltid til å tenke på deg, glemmer deg aldri<3

I går dro Linda, Stig, Aleck, Joakim og jeg for å se stedet hvor du tok ditt siste åndedrag. Endelig forsto jeg hva, hvordan, og hvorfor det gikk som det gikk. Fikk endelig bekreftet at ryktene om at du gjorde det med vilje bare var falske. Det skulle ha vært sperret av der for lenge siden, hadde det vært det hadde vi kanskje snakket sammen akkurat nå.. Vi tente lys for deg, og vi la noen roser der også.

Begravelsen din var i dag. Var ganske tøft å ta avskjed med deg for aller siste gang. Tranby kirke var helt full. Var fint å se at det var så mange som brydde seg om deg.. Det var lagt mange kranser på gulvet ved kisten din,. Det var så mange at det lå noen helt ved døren også. Moren din holdt tale, og det er en ting jeg husker veldig godt at hun sa: "Hadde Marius kommet inn døren nå ville han sagt: "Halla! Skjer a?" " Og hun fortalte så mye fint om deg, det samme gjorde blant annet den gamle læreren din også.
La en rose i graven din. Du elsker jo roser. Graven din skiller seg veldig ut fra de andre, det er så mange kranser og blomster på din, flere enn på de andre. Det var virkelig mange som var glad i deg, du hadde mange vennner.

Det regnet i dag også. Helt til det ble lagt jord på kisten, og begravelsen var ferdig, da ble det plutselig sol. Kanskje fordi da hadde du endelig kommet til himmelen? Hvis det er det man gjør..

Jeg savner deg så utrolig mye! Er så mye jeg skulle gitt for at du skulle komme tilbake!
Håper virkelig at man kommer til et annet sted etter man dør, for da kan jeg være sikker på at jeg får se deg igjen<3

R.I.P Marius <'3
Kan ikke tro at du er borte.. Jeg kommer til å savne deg så utrolig mye :'(
Skulle ønske du kunne komme tilbake!

- 20.11.1990-06.10.07 -